I mange familier er gaming en kilde til frustrasjon og bekymring, der tidsbruk er kjernen i mange konflikter. Over 60% av foreldre er bekymret for hvor mye barna deres gamer. Barna selv er klar over at de bruker mye tid på spill, der 69% av barn er enig eller delvis enig i at de bruker mye tid på spill. For foreldre er bekymringene over tidsbruk ofte knyttet til bekymringer for avhengighet. Men er det grunn til bekymring?
De fleste som spiller mye har heldigvis ikke et usunt forhold til aktiviteten. De som bruker mye tid på gaming kan betegnes som “engasjerte spillere”, eller “storspillere”. Dette er personer som er lidenskapelig opptatt av aktiviteten og bruker mye tid på den, uten at dette går ut over livet deres på uheldige måter. Slik er tidsbruk alene ikke nok til å bedømme om gaming er problematisk eller ikke.
Gaming kan være uheldig om spillingen blir overdrevet, tvangsmessig og går ut over andre aktiviteter og slik skaper problemer for personen. Personer som opplever dette kan betegnes som gaming avhengige. Gaming avhengighet er på god vei til å bli en etablert diagnose. I 2018 ble det vedtatt at “gaming disorder” skulle inkluderes i ICD 11, den nye versjonen av WHO sitt internasjonale diagnoseverk som trer i kraft 1. januar 2022. Så hva er det som skiller en engasjert storspiller fra en avhengig spiller? Kjernen i en avhengighet er at det hindrer personer fra å fungere i livene sine. WHO definerer dette som:
“En betydelig svekkelse av funksjon sosialt, personlig, utdannings- eller yrkesmessig som vanligvis hadde vært tilstede i minst 12 måneder.”
Videre kjennetegnes avhengighet av tap av kontroll over hvor mye man gamer og at man ikke klarer å stoppe eller redusere bruken til tross for de negative konsekvensene.
Hjelpelinjen har oppsummert noen enkle punkter for når varsellampene bør lyse:
Her er det viktig å nevne at noen av disse problemene kan være tilstede i kortere perioder hos personer som ikke er avhengig. For eksempel er det nokså normalt å prioritere spilling over andre aktiviteter innimellom. Vi har alle unngått å gjøre noe vi burde til fordel for noe vi vil. Som kravene nevner skal problemene være mange pg ha vart over lengre tid. Kun et fåtall av unge utvikler avhengighet og flere kan regnes som engasjerte spillere.
Vurder også om spillingen i seg selv er kilden til problemet. Når ting er vanskelig i livet kan gaming bli en trygg havn. Mange har for eksempel opplevd at skjermtiden har økt under pandemien. Om barnet ditt går gjennom en vanskelig periode kan du med tid se at spillingen naturlig reduseres når trivselen øker igjen.
Er du fortsatt bekymret for at ditt barn eller andre du kjenner har et uheldig forhold til gaming?
Selv om det nødvendigvis ikke er dirkete problematisk at spillingen noen ganger går ut over andre aktiviteter, er det lurt å snakke om og sette tydelige grenser innad i familien. Du kan lese mer om grensesetting her.